Mangrove gjenoppretting og styrking av kvinner i Myanmar
Dette myclimate-prosjektet engasjerer lokalbefolkningen i en kystregion i Myanmar for å gjenopprette ødelagte mangroveskoger. Målet er å skape sunne mangroveskoger som tar opp karbon, beskytter befolkningen mot naturkatastrofer og bevarer regionens biologiske mangfold av unike dyr og planter. Samtidig har prosjektet som mål å forbedre leveforholdene i lokalsamfunnene og øke deres trivsel.
Avskogingen av Ayeyarwady deltaet
Mangrove økosystemet i Ayeyarwady Delta i Myanmar har siden 1980-tallet opplevd kontinuerlig avskogning, som har resultert i at 80% av skogen er borte. Mangrove skogene har blitt avskoget for å gjøre plass til reke- og ris farmer, i tillegg til kullproduksjon og palmeolje plantasjer. Dette har skjedd fordi lokalbefolkningen har hatt behov for inntekt. 60% av befolkningen ikke har fast arbeid og mange kutter derfor ned trærne for å tjene til livets opphold.
Et sunt mangrove-økosystem spiller en viktig rolle i å beskytte kystsamfunn mot ekstremvær, øke sjømatbestanden og bekjempe karbondioksid utslipp. Hvis man ikke griper inn, vil beskyttede mangroveskoger forsvinne helt og øke sjansene for at Myanmars befolkning kan bli rammet av naturkatastrofer, som igjen vil skape en negativ effekt på den lokale økonomien.
Et samfunnsbasert prosjekt
Dette samfunnsbaserte prosjektet samarbeider med lavinntektsfamilier i tre kystsamfunn i Myanmar. I denne regionen vil mer enn 2.100 hektar av avskoget landområde bli gjenopprettet ved å plante over 9 millioner mangrove planter. Ved å etablere et bærekraftig og forvaltet økosystem, skaper man flere fordeler for lokalsamfunnet og klimaet. Først og fremst, det reduserer karbondioksid.
For det andre, bevares det biologiske mangfoldet ved at det etableres en (en av verdens første) mangrove-genbank i Myanmar med 64 arter. På denne måten, vil arter som den utrydningstruede sjøkuen "dugong" eller havskilpadder bli beskyttet og de ville elefantenes naturlige leveområde blir gjenopprettet. For det tredje, så minskes risikoen for naturkatastrofer ved å beskytte lokalsamfunnet mot sykloner og tsunamier.
Til slutt, vil fattigdom bli redusert ved å skape innteksgenerende aktiviteter. Noen av de som vil dra nytte av dette er blant annet småskala-fiskere, som vil få en økt sjømatbestand, som igjen vil sikre den opprinnelige inntektskilden. I tillegg, vil utdanning forbedres ved at skoler mottar solcellepaneler, datamaskiner og opplæring. Lokale kvinner styrkes gjennom opplæring i naturlig farging av tekstiler, skreddersøm og får støtte til å starte egne musling-farmer.
Videre, så gir prosjektet stipend til høyere utdanning for jenter fra fattige familier.
SDG 2: Matsikkerhet støttes ved å beskytte habitatet til spiselig sjømat.
SDG 3: Å beholde næringsstoffer på land øker vannkvaliteten.
SDG 5: Opplæring og jobber til over 100 personer, hvorav over 70 prosent er kvinner. Stipend til jenter fra fattige familier.
SDG 6: Ferskvannsforsyninger for tørketiden er sikret.
SDG 7: Solcellepaneler for skoler og solcellelamper for hjemmeundersøkelse.
SDG 8: Prosjektarbeidere får lønn over gjennomsnittet.
SDG 9: Bygging av felleskapets flomvegger støttes.
SDG 10: Prosjektmålgruppen er en sårbar del av kystsamfunnet.
SDG 12: 80 fiskere og lokale forbrukere nyter godt av økt sjømatbestand.
SDG 13: En stabilisert kyst reduserer risikoen for naturkatastrofer som sykloner.
SDG 14: Beskyttelse av truede arter som havskilpadder og dugongs.
SDG 15: Tre millioner trær plantet (frem til 2018).
SDG 17: Samarbeid med to lokale universiteter sikrer høy vitenskapelig veiledning.
I tett samarbeid med universiteter
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Pathein og Myeik University. Dette sikrer den vitenskapelige veiledningen og en god implementering av gendatabasen. Betalingen for karbonkreditt investeres og returneres til lokalsamfunnene, f.eks. i form av støtte til samfunnsbedrifter som sikrer fremtidig levebrød, studiestipend, solcellepaneler for skoler og solcellelamper for studier hjemme.