Kristine i Canada: Du må bare hoppe ut i det!

Jeg liker veldig godt å reise, så det er nok den største grunnen. Jeg tok også et utvekslingsår på videregående som jeg virkelig elsket, så da jeg dro hjem fra det visste jeg at jeg ville studere i utlandet igjen. Dessuten tror jeg at jeg bare ønsket en annen opplevelse enn det alle andre har. Min opprinnelige plan var å ta et utvekslingsår fra universitetet i Norge, men så dro plutselig alle vennene mine til utlandet også, så jeg tenkte: hvorfor kan jeg ikke gjøre det?

For å være ærlig var førsteprioriteten min å reise til Australia, men da jeg fant ut at det var dyrere havnet jeg her. Jeg visste også at jeg ville studere ta fornybar energi ingeniørstudiet, og det er bare enkelte universiteter der du kan gjøre det. Så alternativene mine var begrenset til bare 2 universiteter som KILROY tilbød, så jeg gikk for Carleton University.

Nei, dette er min første gang faktisk og jeg vet egentlig ikke om jeg hadde så mange tanker rundt landet før jeg flyttet. Jeg trodde ikke jeg skulle til Canada for å studere med det første, så for å være ærlig gjorde jeg egentlig ikke så mye research før jeg flyttet. Men nå som jeg har vært her, føler jeg at det er ganske likt Norge når det gjelder klima for eksempel. Canada er også kjent for å være et land med stor gjestfrihet og hyggelige mennesker, og det er det definitivt. Folk er SÅ hyggelige her!

Ja, jeg kjenner ingen her hjemmefra, og jeg har faktisk ikke møtt noen andre skandinavere. Så det har også vært litt rart, men interessant på samme tid.

Det å reise uten å ha forberedt meg så mye var skummelt, fordi man vet aldri hva som kommer til å skje og alt med visumprosessen var komplisert. Jeg lurte også på om jeg noen gang kom til å få noen venner, om jeg kommer til å ha det bra, hvordan studiene skulle gå – alle mulige forskjellige spørsmål dukket opp. Så jeg var litt delt mellom å være spent og redd i begynnelsen.

Ja, jeg bor på campus ettersom jeg syntes det var smartest. Spesielt siden jeg er førsteårs student: det føles som om alle bor på campus, så da tenkte jeg at det ville gjøre det lettere for meg å bli kjent med folk siden jeg ikke kjente noen her. Jeg fant stedet før ankomst, så det var nesten det eneste jeg hadde ordnet opp i før jeg dro.

Jeg kastet meg rett og slett bare ut i hele opplevelsen. Selv når du blir nervøs må du bare kjempe for å overkomme den følelsen. Du må egentlig bare gjøre deg selv litt ukomfortabel og begynne å snakke med folk. Men jeg vil også si at de første dagene var ganske intense fordi den første uken, som kalles Frosh Week, er der alle samles og blir satt sammen i grupper og det var aktiviteter hver dag hele dagen, selv på natta. Alt ble organisert av Carleton.

Den første personen jeg møtte var selvfølgelig romkameraten min. Jeg gikk inn på rommet gikk ganske rett frem vil jeg si, hilste og derfra bondet vi ganske kjapt og begynte å snakke. Men der vi bor deler vi også bad med naboleilighetene våre så jeg kunne gå inn og møtte de som bodde der også ganske enkelt. Jeg bor med 3 kanadiere i leiligheten og vi deler et rom for to personer, så ikke det er ikke så mye privatliv men det går fint!

Jeg hadde endel forventninger, det er nesten umulig å la være å ha. Og jeg vil si at noen av dem allerede har blitt møtt selv om jeg bare har vært her i noen måneder. Jeg har allerede møtt mange kule mennesker, noe som var veldig viktig for meg før jeg kom. På en annen side vil jeg si at universitet er mye mer arbeid enn jeg antok. Spesielt ingeniørutdanningen jeg holder på med, det kan være ganske mye til tider. Jeg har aldri gjort så mye skolearbeid før, og jeg føler at jeg har noe å gjøre hele tiden, men det er bare en del av det.

For eksempel går jeg på skolen hver dag og jeg har lange dager. Jeg prøver å få tid i helgene til å gjøre litt ting på fritiden, så jeg i det minste kan oppleve noe her. Men neste semester vil jeg ha timer fra 8.30 om morgenen til 8 om kvelden, så det er ganske tungt.

Jeg våkner før timene, og hvis jeg har mye å gjøre må jeg gjøre litt skolearbeid før timene om morgenen. Vi har en måltidsplan, så det er frokost i kafeteriaen her, og vi kan velge og vrake stort sett hva vi vil. Så har jeg time, og etter det prøver jeg å sørge for at jeg har gjort alle oppgavene mine før jeg slapper av med venner. Generelt chiller vi mye på kveldene fordi de fleste har ganske mye skolearbeid, så det er fint å bare slappe av. Noen ganger tar vi oss en tur rundt i byen for å komme litt vekk fra universitets livet for å få tankene over på noe annet.

I helgene prøver vi å unngå skolearbeid slik at vi kan henge i byen og så nyte kveldene i barer sammen med de andre elevene. Så ja, det er egentlig livet mitt her så langt.

Jeg dro til Niagara Falls under Thanksgiving, og så dro vi hjem til min romkamerats familie i et par dager. Det var ganske kult, så jeg planlegger å besøke Toronto snart også. Jeg har også vært i Quebec på dagstur! Men jeg har lyst til å utforske noen av stedene i nærheten, og Montreal er også på listen min, samme med Vancouver. Det ville være så synd å reise til Canada og ikke utforske noen av de kule tingene landet har å by på mens jeg er her.

Jeg er faktisk noen år eldre enn de fleste av medstudentene mine, for i Canada begynner de på universitetet tidligere enn i Norge, så vi drar ofte til Quebec for å dra på for eksempel nattklubber. Jeg vil si at de er ganske intense, og sammenlignet med Norge er det mye villere her. Det er flere mennesker, og hvis du kombinerer det med generelt mer utadvendte folk, så blir det villere enn det jeg er vant til. For meg er det imidlertid flott, fordi jeg anser meg selv som en sosial person, og jeg vil gjerne sosialisere med alle, men første gang vi dro ut var det nesten litt sjokkerende for meg å se forskjellen. Jeg er vant til når du går ut at du blir med folka  du er med, men her blander alle seg med alle.

Ja, definitivt. For det første er det veldig rart å snakke engelsk hele tiden. Jeg har ikke møtt noen skandinaviske folk så langt, så jeg snakker engelsk hele dagen. En annen ting er å leve uten foreldrene mine som jeg må venne meg til siden jeg nå må fikse alt selv. Men alt er fortsatt relativt nytt for meg, så det er den største endringen akkurat nå. Det har vært lett å tilpasse seg, siden alt er så strukturert med skolen, så jeg har ikke så mye tid til å tenke på alle de andre tingene ennå. Men de to første ukene var ganske intense fordi det var Frosh Week og du går rundt konstant nervøs uten å vite hva du skal gjøre, ikke har så mange folk å snakke med siden du fortsatt er i ferd med å få nye venner. Jeg har vært på utveksling før, så jeg hadde den fordelen at jeg visste at de to første ukene ville bli tunge.

Å møte nye mennesker har vært høydepunktet så langt. Heldigvis er alle ganske åpne her og kanadiere er veldig hyggelige mennesker. Sammenlignet med skandinaver er de veldig utadvendte og lette å være i nærheten av. Og så gjør det selvfølgelig også lettere når alle som er nye her alle er i samme situasjon der de leter etter nye venner og er opptatt av sosial interaksjon.

For det første tror jeg det er superviktig å bare kaste seg ut i hele opplevelsen – spesielt i begynnelsen. Da vil jeg nok også anbefale at du gjør litt research før du reiser og setter deg noen forventninger før du drar: det er noe jeg føler jeg burde ha gjort mer. Som jeg sa, jeg gjorde ikke mye research. Jeg googlet Carleton en gang før jeg dro, og jeg vil anbefale å gjøre enda mer research. Det vil gjøre det lettere, spesielt i begynnelsen.

Og så vil jeg anbefale at hvis du driver med idrett, og universitetet ditt tilbyr den sporten, så bør du.melde deg på laget. Det er en veldig enkel inngangsbillett til å få nye venner på.

Jeg føler at du hører så mye om at universitetet gir deg mer frihet, men siden jeg bor på en hybel praktisk talt på skolen, er det egentlig ikke så forskjellig fra videregående, der jeg også bodde på campus. Men neste år må vi flytte ut av leiligheten, så jeg håper at det vil gi meg mer erfaring med å faktisk bo for meg selv. Vi flytter til en annen leilighet som ikke er på campus, men fortsatt i nabolaget. Vinteren her kan bli ganske kjip, så vi ønsker ikke å pendle så langt når vi skal på skolen.

Det snakkes om at ingeniørfag er et veldig tøft program. Så hver gang jeg forteller folk at jeg går på ingeniørstudie, reagerer de som regel med "åh, lykke til!". Men for meg tror jeg det også er vanskelig på grunn av språket. Alt er åpenbart på engelsk, og du må være forberedt på det. For eksempel bare det å snakke matte eller fysikk på engelsk er vanskelig for meg, så jeg må lære mange nye ord i tillegg til stoffet samtidig, og jeg kan forsikre deg om at det ikke er de enkleste begrepene å lære utenat.

Nei, ikke i det hele tatt! Jeg har visst lenge at det er dette jeg vil studere. Det er veldig motiverende for meg, og jeg føler at det gir meg en fordel. Jeg har også hørt at det første året er det verste, fordi du må kunne det grunnleggende om alt før den "ekte" bacheloren starter i år 2 hvor du kan spesialisere deg mer. Så jeg holder ut, og som sagt har jeg allerede møtt mange kule mennesker så jeg trives her.

Drømmer du også om et eventyr i utlandet? Vi er her for å hjelpe deg med å realisere studiedrømmene dine, og vi kan hjelpe deg med å finne det ideelle universitetet eller høyskolen. Ta et semester eller 2, en full bachelor eller kanskje master i utlandet? Kontakt oss via linken nedenfor, så tar vi kontakt.

Jeg vil vite mer!