Soloreise i Japan: Djurres reise gjennom "the land of the rising sun"

Siden jeg har hatt lyst til å reise til Japan så lenge, og listen min over must-sees og gjøremål hadde blitt så lang med årene, var jeg egentlig ikke villig til å kompromittere noen av høydepunktene. Derfor valgte jeg å reise ut til Japan på egenhånd, som min første store soloreise på lenge. Det fine med soloreiser er at du bestemmer egen rute, og du trenger ikke møtes på midten for å gjøre turen hyggelig for alle som blir med. Dette betydde at jeg ikke trengte å irritere partneren min ved å insistere på å besøke dessertrestauranter med alt du kan spise, eller ved å bruke for mye tid på historiske museer. Å reise alene er ikke for alle, men jeg oppfordrer deg til å prøve det ut ihvertfall en gang i livet. Det var så gøy, enda mer enn jeg hadde forestilt meg. Jeg møtte flotte mennesker underveis og fikk mange nye venner jeg håper å holde kontakten med i lang tid. Hvis du vil lese mer om solo reiser, les vår guide for nybegynnere her.

Hvis du vil få mest mulig ut av besøket i Japan, må du være forberedt på å dekke mange store avstander. Heldigvis har Japan et fantastisk offentlig transportnettverk, og selv om det kan være litt dyrt, er dette definitivt veien å gå. Alle de store byene i Japan er forbundet med høyhastighetstog kalt Shinkansen, så du kan komme deg fra Tokyo til Kyoto (hele 445 kilometer) på knapt 2,5 timer! Det beste er at Shinkansen i Japan nesten aldri er forsinket og ekstremt punktlig, så du vet nøyaktig når du kommer til målet ditt. Alt du gjør er å lene deg tilbake, slappe av og nyte utsikten fra vinduet ditt.

Når det gjelder soloreisebiten, var jeg litt usikker på om det ville være lett å komme seg rundt i Japan. Det er ikke akkurat kjent som en festdestinasjon slik som Thailand eller Bali, og japanerne blir sett på som ganske sjenerte. Hostel er også litt mer private, noe som gjør det vanskeligere å innlede samtaler med de du bor med, samt legge planer med andre reisende. Og så er det språkbarrieren: siden de fleste japanere ikke er så opptatt av å snakke engelsk, kunne det ha vært vanskelig å navigere i landet. De fleste av disse bekymringene forsvant umiddelbart etter at jeg ankom Tokyo. Jeg klarte å finne hostel med en mer sosial stemning, og på barer og restauranter trenger japanerne bare noen få øl for å åpne seg og begynne å snakke (og danse!). Språkbarrieren kan brytes ved å bruke Google Translate, hvis utmerkede kameramodus kommer godt med når man ser på menyer, gateskilt og lignende. Mens det i alle folkemengdene og massive togstasjonene fortsatt kan være en kamp å finne informasjonen du trenger, er hjelpsomme lokalbefolkning eller reisende aldri langt unna. Jeg har også fått mange tips fra kollegene mine i KILROY, så hvis du er litt usikker på å reise alene og liker å få hjelp til å planlegge eventyret ditt, ikke vær redd for å nå ut til oss. Uansett, la oss dykke ned i hva denne historien egentlig handler om, nemlig min reise gjennom Japan!

Tokyo er så sinnsykt som du tenker deg at det er, og enda litt til. Det er så vanvittig overfylt overalt, så det tar litt tid å tilpasse seg. Fra det berømte Shibuya-krysset til de funky handlegatene i Harajuku er massene av mennesker vanskelig å unngå. Men sånn går det når du besøker en gigantisk metropol med 37 millioner (!) mennesker. Selv parkene kan ikke gi et ekte tilfluktssted, spesielt når jeg besøkte under Sakura-sesongen. Ikke bare turistene, men også lokalbefolkningen vil være med på kirsebærblomstringen. De kler seg ut i sine beste klær, ofte tradisjonelle dresser eller kjoler og går alt for det ønskede perfekte bildet.

Jeg skal ikke nevne alt det er å se og gjøre i og rundt Tokyo, det er rett og slett for mye å dekke. Du kan tilbringe år her og aldri se alt. Hvis det er første gang du er i Japan, foreslår jeg at du gjør som jeg gjorde: du prøver så mange forskjellige deilige matretter du kan, og bruker mye tid på å gå rundt i de forskjellige nabolagene for å nyte stemningen. Og sørg for å prøve noe rart du vanligvis ikke ville hjemme. Her er noen av våre beste forslag!

Hostelet jeg bestilte var veldig nær Golden Gai, en gang en skjult perle, nå et populært reisemål for mange backpackere som ønsker å gå ut i Tokyo. Hostelet mitt var et av de mest sosiale jeg har bodd på i Japan, og minst en gruppe mennesker dro ut til Golden Gai hver kveld. Det er et område som utgjør bare noen få kvartaler, fulle av små barer og restauranter tett pakket inn i hverandre. Det er et forfriskende mørkt hjørne av Shinjuku sammenlignet med resten av området som med sine neonlys og reklametavler ser ut akkurat som hvilken som helst del av Tokyo sentrum. Jeg foreslår å dyppe tåa i det ukjente her, ikke tvil for mye, velg en bar og bare gå for det og ha det gøy!

Mens de fleste drar fra Tokyo rett til Hakone på jakt etter en avslappende onsen og utsikt over Mount Fuji, ønsket jeg å komme meg litt vekk fra folkemengdene og begynte å lete etter et alternativ.

Fuji Five Lakes-området er nettopp det. Mens Hakone kan nås med kuletog, er dette området som er oppkalt etter de fem innsjøene rundt Fuji, ikke det. Det er imidlertid en tregere privat togtjeneste (ikke dekket av Japan-togpasset, men heldigvis er det ganske billig) som tar deg veldig nær Mount Fuji, fantastisk utsikt fra toget inkludert. Det fine med å ikke ta en Shinkansen er at du kan gjøre et stopp i landsbyer underveis, noe jeg gjorde. Spesielt Shimoyoshida er verdt et besøk. Her kan du klatre opp bakken for å se den berømte fem-etasjers pagoden du ofte ser på bilder tatt av Fuji-fjellet. Det er virkelig en fantastisk utsikt, spesielt da jeg var der i kirsebærblomstsesongen.

Det er flere onsen-byer i nærheten av Mt. Fuji, men Kawaguchiko er den nærmeste. Selv om det er mange hoteller her, er det ikke et overfylt sted som gjør det til den perfekte avslappende opplevelsen etter å ha forlatt den travle byen Tokyo. Du kan gå opp åsene rundt landsbyen, eller gå rundt innsjøen, som er spesielt fin ved solnedgang når solen bader Fuji i et vakkert lys. Selv om du teknisk sett kan gjøre det som en dagstur fra Tokyo, anbefaler jeg å overnatte minst én natt. Jeg bestilte et rom i en tradisjonell Ryokan rett ved innsjøen, som hadde sin egen onsen og badstue. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så avslappet, og det var gøy å ha på seg en tradisjonell yukata (på ryokanen min var det obligatorisk å bruke denne fra rommet til onsen). Dette er en opplevelse jeg ikke ville vært uten.

Etter å ha tilbrakt et par dager i nærheten av Mt. Fuji, dro jeg tilbake til Tokyo. Ikke bare fordi jeg ønsket å ha litt mer tid i hovedstaden, men også fordi det rett og slett var den raskeste måten å reise videre til Kyoto på.

Før jeg dro ut til Mt. Fuji, avtalte jeg å møte folk fra hostelet for å dra til Kanamara Matsuri, mer internasjonalt kjent som ''penisfestivalen''. Jeg hadde hørt om dette gale fenomenet før, men jeg hadde ingen anelse om at det foregikk under oppholdet mitt i Japan. Noen folk i Tokyo snakket om det, og vi bestemte oss for å sjekke det ut siden det skjedde dagen etter at jeg kom tilbake fra Fuji. Nok en solid grunn til å dra tilbake til hovedstaden, vil jeg si! Kanamara Matsuri er en årlig festival ved Kanayama-helligdommen i Kawasaki, ikke så langt fra Tokyo sentrum med tog. Gudene til denne helligdommen blir bedt til for fødsel, ekteskapelig harmoni og beskyttelse mot kjønnssykdommer. I dag har festivalen blitt en turistattraksjon og brukes hovedsakelig til å samle inn penger til HIV-forskning, selv om det var mange japanere der for å sjekke ut oppstyret også.

Det var veldig travelt, men stemningen var god og folk hadde det gøy rundt omkring, siden konseptet med å ha en parade med en gigantisk rosa penis åpenbart er latterlig. Det er temavarer, godteri: ja, hele pakken. Jeg hadde det super gøy med folk fra hostelet og tilfeldige folk vi møtte der.

Etter å ha bodd i Tokyo i to netter var det endelig på tide å reise videre og dra vestover. Dette betydde å ta min første shinkansen til Kyoto. På de fleste kuletog er det flere vogner du kan reise på uten reservasjon, men jeg ville reise i rushtiden og ville ikke risikere å ikke ha plass så jeg bestilte dagen før. Jeg ble overrasket over hvor behagelig togopplevelsen var på kuletogene. mer enn dobbelt så mye benplass som på en vanlig flytur, strømuttak og utrolig rask Wi-Fi: her finnes alt som gjør at reisen bokstavelig talt flyr forbi.

Hver gang jeg snakker med andre reisende om Japan, påpeker de nesten alltid uten unntak at Kyoto er deres favorittsted. Nå etter å ha vært der, må jeg si det... det levde ikke opp til forventningene. Misforstå meg rett, de historiske områdene er virkelig, virkelig vakre, og naturen rundt byen er også fantastisk. Men i løpet av dagene mine her kunne jeg aldri rokke ved følelsen av at det var ganske kjedelig. Hostelene var mindre sosiale, restaurantene og barene stengte veldig tidlig sammenlignet med andre japanske byer, og det var bare ikke så mye som skjedde.

Du bør imidlertid ikke hoppe over Kyoto, siden noen av Japans beste shrines og templer ligger akkurat på dette stedet. Bare ikke forvent deg ville fester! :)  Sørg for å legge til et besøk i Kinkaku-ji (også kjent som det gyldne tempel) om dagen, siden solen vil få templet til å bade i en fantastik glød. Den mest populære er Fushimi Inari Shrine, med tusenvis av knalloransje Torii-porter som fører opp fjellet og gjennom skogen. Om dagen vrimler det av turister, men om natten er det overraskende øde. Mitt tips ville være å besøke om kvelden for å virkelig oppleve stemningen til dette fantastiske shrinet.

Mens mange mennesker hopper over Hiroshima på deres første besøk til Japan, ønsket jeg virkelig å besøke denne byen for dens spesielle, men veldig triste historie. Hiroshima er stort sett det motsatte av Kyoto, siden du ikke finner noen århundre gamle helligdommer her. Da den første atombomben noensinne eksploderte i Hiroshima under andre verdenskrig, ble sentrum helt ødelagt. I Hiroshima finner du rester av de grusomme hendelsene som skjedde her, med A-bombekuppelen (bildet under) som den mest åpenbare. Hiroshima fredsminnespark og museum, på den andre siden av elven, er også verdt litt av tiden din. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake da jeg vandret rundt på dette stedet og leste alle historiene til overlevende og familie som ble etterlatt. Med alt som skjer i verden i dag, var dette veldig konfronterende og en viktig læringsopplevelse.

Heldigvis er ikke alt trist! Hiroshima har fantastisk mat å prøve etter en dag med utforsking, med okonomiyaki som retten du bare må prøve hvis du besøker. Det er en japansk variant av en velsmakende pannekake med flere ekstra toppinger (selv om de faktisk stort sett er under pannekaken) som kjøtt, kål, tang og nudler. Det er vanligvis en flott kombinasjon av smaker. Hvis du har lyst på noe annet, vil jeg prøve Hiroshima-versjonen av Tsukemen: kalde nudler som har blitt dyppet i en tykk suppe før servering, med flere toppinger som grønnsaker, kjøtt og/eller egg. Du kan ofte velge hvilken grad av spicy du ønsker, siden de i Hiroshima tilsetter rød pepper til blandingen.

Fra Hiroshima tok jeg en shinkansen tilbake i østlig retning for å besøke både Osaka og Nara. Nara var den første hovedstaden i det gamle Japans dager, og det vises fortsatt. Hele gamlebyen er UNESCOs verdensarv, og består av mange shrines, gamle tehus og lignende. Det er en vakker park der med masse kirsebærtrær, men det Nara faktisk er kjent for er den enorme mengden hjort som har tatt over byen. Du kan bokstavelig talt se dem overalt, vandrende utenfor jernbanestasjonen og til og med inn i butikker! Himmelen åpnet seg opp da jeg gikk rundt der, men jeg kan tenke meg at med bedre vær ville det være fantastisk å ha picnic i parken med alle rådyrene som vandret rundt. Selv i regnet var det fortsatt fantastisk, og jeg vil definitivt anbefale å besøke de imponerende templene Todai-ji og Kofuku-ji.

Osaka regnes som himmelen for foodies, og skuffet absolutt ikke på denne fronten. Der de fleste turister drar rett til Dotonbori, det sentrale distriktet nær elven hvor det finnes mange krabbe-, fisk- og biffrestauranter, tok jeg en annen retning og vendte meg til de fargerike små sidegatene i Shinsaibashi for noen mer obskure retter som omurice (en slags fylt omelett med ris i forskjellige varianter og vanligvis noen sideretter) og butaman (dampede svineboller). Siden jeg allerede hadde spist Okonomiyaki i Hiroshima, hoppet jeg over det i Osaka. Hiroshima-versjonen anses som overlegen, men hvis du av en eller annen grunn ikke tar toget lenger vest enn Osaka, bør du definitivt prøve det her. Det er en av mine japanske favorittretter, kombinasjonen av smaker er bare noe helt eget.

Foruten maten er Osaka også flott for shopping. Jeg handlet nesten alle mine suvenirer her, og popkultur avdelingen i varehuset Parco (også tilgjengelig i Shibuya, Tokyo) er noe du bare må besøke. Det er en Pokemon Cafe, en Godzilla-butikk og flere gale godbiter her. Du kan ikke ikke elske det.

Vil du vite mer om å besøke Japan, eller vil du få litt hjelp til å lage din egen perfekte reise? Vi kan hjelpe deg! Les vår innholdsrike blogg om Japan her og ta kontakt med en av våre erfarne reisespesialister om du har noen spørsmål. 

Skriv til oss